www.Bergarter.com       HOME til http://folk.ntnu..no/krill
Bli kjent med bergarter

Her er mange fotos, og 9 korte stiler om bergarter og geologi.  De er skrevet for skoleelever, og alle andre.

Du kan lese hvilken som helst stil.  De er ikke i noen bestemte rekkefølge.
De er nummererte slik at de f.eks. kan fordeles som oppgaver til en skoleklasse hvor noen elever tar nr.1, en annen gruppe tar nr.2, osv.

For skoletilbud med lokal geologisk opplysning om geologi i:
    Oslo, ta kontakt med universitetets Mineralogisk-Geologisk Museum eller Paleontologisk Museum.
    Bergen, ta kontakt med universitetets Bergen Museum.
    Tromsø, ta kontakt med universitetets Tromsø Museum.
    Trondheim, ta kontakt med universitetets Vitenskapsmuseet   (men siden de ikke har geologi-ansatte, kan du heller ta direkte kontakt med prof. Allan Krill)

Her er gode forklaringer og animasjoner fra Universitetet i Tromsø om bergarter og geologi.

(Kom gjerne med spørsmål eller tilbakemelding!    krill@ntnu.no tel 91897197    hilsen,  Allan Krill,  professor i geologi)

1. Bergarter er mer enn "bare gråstein"
    Tenk å bo i Trondheim uten å vite hva et hotell er for noe!  Du går forbi bygninger som Royal Garden, Britannia, og Augustin, og mener at disse er fine bygninger, men aner ikke hva de er der for.  Du trives og fungerer godt i Trondheim uten å tenke særlig om hotellene.  Det er bare utenbys folk som må kjenne til hoteller.
    Slik er det med bergarter.  Vi trives på tur i marka og blir kjent med det meste av naturen: trær, sopp, fugler. . . uten å tenke særlig om berartene!  Bergarter er "bare gråstein".  Det er "utenbys folk", dvs. folk med geologisk utdanning, som kjenner dem.
    Bergarter er en interessant del av norsk natur, men er altfor lite kjent hos folk flest.  Hvordan kan du lære mer om lokale bergarter?   Skaff deg et bergartskart!  Når en skal bli kjent med nye områder er det naturlig å bruke et kart.  Skal en finne fram i en by, er det naturlig å bruke et veikart.  Skiløpere bruker løypekart, og geologer bruker berggrunnskart for å lese av hvilke bergarter som finnes i et område.  Hele landet er dekket av Berggrunnsgeologisk kart over Norge i målestokk 1:1 million, og med lokale berggrunnsgeologisk kart i målestokk 1:250 000.  Disse kart kan kjøpes fra NGU for henholdsvis kr. 100,-  og 50,- (pluss moms pluss porto.)   Nå har NGU lagt ut kart over hele landet på nettet, og du kan zoom inn på det området du er interesserte i. Klikk her.  Noen deler av landet er også kartlagt i målestokk 1:50 000.  Disse kart er tilgjengelig på biblioteket og mange bokhandel, i tillegg til NGU.
Her er Trondheims del av norgeskartet.   De forskjellige fargefelter på kartet har hvert sitt nummer, som viser til den nummererte rekkefølgen i tegnforklaringen.  Disse feltene viser hvilke bergart området er bygget opp av.

2. Bergarter er vakre – på innsiden
På utsiden ser bergarter ofte grå og kjedelige ut.  Det er fordi de er dekket over med grå lav.  Klimaet i Norge er fuktig, og godt egnet for dannelse av lav, som er en slags blanding av alge og sopp.  Lav bruker mange år på å vokse.  Når lav maler bergartene kan de lett betraktes som "bare gråstein".  I andre land, som f.eks. Spania eller Grand Canyon, er det lite lav og vi ser at bergartene har mange forskjellige farger.
For å se innsiden kan vi slå av en bit med en hammer, sage en skive med en motorsag, eller sprenge ut en ny flate med hjelp av sprengstoff.   Steinblokker som ligger på bakken er også dekket av lav.  Klikk her for å se en blokk av hvit marmor.  Den er hvit på innsiden, men svart på overflaten pga. lav.  Her har jeg slått blokken i stykker for å se innsiden.
Ved bergartutstillinger, som f.eks. ved NGU i Trondheim, eller NTNU på Gløshaugen eller Vitenskapsmuseet, eller på steingulv i kjøpesentre, banker og flyplasser, ser man hvor vakker bergarter er på innsiden.  Klikk på bergartsnavnene nedenfor for å se noen sagede og slipte bergarter.
granitt....... granitt....... trondhjemitt....... gneis....... gneis....... gneis...... gneis....... øyegneis....... øyegneis....... larvikitt....... syenitt....... marmor....... marmor....... marmor....... marmor....... serpentinitt....... peridotitt.......konglomerat

(Her kan du se 150 bilder av norske bergarter)

3. Bergarter er spennende – når de leses
Kan du ikke lese for eksempel spansk, er en spansk bok ikke noe interessant.  Slik er det med bergarter.  De er spennende når de leses.  Men vi må kunne lese, og i skolene undervises det omtrent like mye "bergartsk" som spansk.  Det er nesten bare voksne og studenter som kan ta kurs i spansk eller bergartslesing.  Men i motsetning til spanske bøker, som er skjeldne her på berget, har vi spennende bergarter overalt i Norge.  Derfor bør vi lære hvordan vi skal lese dem, slik at vi vet noe av hva de forteller.  Her er en bergart som er lett å lese: det er konglomerat, som ble satt sammen av rullestein, som nå er sementert eller herdet til ny fjell.  Du kan lære litt mer om denne bergarten, som er fra Sokna sør for Trondheim, ved å lese denne tur-guiden.

4. Bergarter har hver sin alder – som kan bestemmes
Dyr og planter har forskjellige alder.  En kanin er kanskje 12 år gammel, et tre er kanskje 157 år.  Slik er det også med bergarter, men de er mye mye eldre.  Den lyse bergarten (metatrondhjemitten) på Geitfjellet i Trondheim er 482 millioner år gammel, mens granitten på Sjåvidtfjellet øst for Jonsvannet er 419 millioner år.
Hvordan kan bergartenes alder bestemmes?  Det er ikke egentlig vanskelig å forstå dette.  Først tenk på en kaninbur der ingen har vasket buret siden kaninen ble født!   Ingen særlig hyggelig tanke, men de vil bli lett å se om en kanin er ung eller gammel ved å se på avføringen som har samlet seg opp i buret.  Bergarter lager også en slags "avføring"!  Bergarter består av mineraler, og mineraler består av atomer.  Noen atomer er radioaktive, som betyr at de produserer litt varme og litt "avføring".  Ingen tømmer denne "avføringen" fra bergarten, og vi kan måle hvor mye som er samlet opp og beregne hvor gammel bergarten er.  Siden radioaktiv "avføring" produseres helt regelmessig i tid og mengde, kan vi beregne alderen ganske nøyaktig.  Men det krever spesiell laboratorieutstyr og mye arbeidstid å foreta slike nøyaktige målinger, og de fleste bergarter i Norge er ikke datert ennå.  I tillegg kan det skape problemer hvis noen tilfeldigvis vasker kaninburet.   Dette skjer med bergarter hvis bergarten varmes opp og omdannes.  Da vaskes noe av den radioaktive avføringen ut.  For ca 400 millioner år siden ble de fleste bergarter i Norge kraftig oppvarmet.  Noen bergarter ble delvis omdannet og det gjør det vanskelig eller umulig å bestemme den riktige alderen.

5. Bergarter – "holdbar til og med…"
Leverpostei er holdbar i et par uker etter at boksen først er åpnet og luften kommer til.  Etter et par uker i kjøleskap, så mugner den.  En bil er holdbar i noen tiår hvis den står på veien der luft og regn kommer til.  Da ruster den.  (En bil som står parkert i stuen vil kunne holde seg adskillig lenger…)   En bergart er holdbar i noen tusen år, etter at den først ligger på jordens overflate der regn, is og luft kommer til.  I løpet av noen tusen år, så smuldrer den opp.
Men leverpåstei kan egentlig holde seg mange år i uåpnet boks.  Og hvis du tar opp hvilken som helst stein i Norge, kan du være sikker på at den består av mineraler som ble satt sammen for over 100 millioner år siden.  Ingen bergarter i Norge er yngre enn dette, og de eldste er nesten 3 000 millioner år gammel.  Men den steinen som er så gammel og så sterk vil ikke kunne holde seg så mye lenger nå.  Bergarter holder seg godt når de er dypt nede i jorden..  Men når de først er utsatt for luft og vann, begynner de å forvitre.  Klikk her for å se et bilde av en rullestein som har ligget fuktig i en grustak i 10 000 år.  Den er pilrotten og bare smuldrer opp.

6. Bergarter har ventet lenge å se dagens lys
Bergartene vi ser i dag har ligget nede i jorden i flere hundre millioner år.  Nå ligger de på jordens overflate, og når de etter hvert blir fjernet, vil andre bergarter kunne komme frem i dagen.
Norge ligger på en skorpe som består av lyse, lette bergarter.  Denne skorpen er ca. 40 km tykk og flyter oppe en mantel av tyngre og mørke bergarter.  Disse mantelbergartene er ikke smeltet, men de er varme og seige.  Det fjellet vi tenker oftest på er det som står over havnivået, for eksempel opp til 2 469 meter høyt på Galdhøpiggen.  Vi tenker sjelden på fjellet som ligger under, som rekker ca. 40 000 meter ned.
Jordskorpen, med sine lette bergarter, flyter som et isfjell.  Isfjell flyter på det tunge havvannet med ca.10% av isen over vannet og 90% under, og dersom vi fjerner litt av isen ovenfra, vil isfjellet heve seg noe.  Slik er det med jordskorpens bergarter.  Noen bergarter fjernes fra overflaten ved at elver og isbreer får tak i dem og frakter dem helt ut til fjordene og havet, der de avsettes.  Denne erosjon har foregått mer eller mindre kontinuerlig i Norge i over 300 millioner år, og i løpet av denne tiden er det fjernet minst 2 tusen meter med fjell de fleste steder i Norge.  Disse ble avsatt i havet sammen med alger som døde og falt til bunnen. Med tiden har de blitt omdannet til avsetningsbergarter som inneholder olje og gass.   I Vest-Norge er det fjernet så mye som 40 000 meter, for der hadde vi en skorpe som var dobbelt så tykk, og fjell som var så høyt som Himalaya.

7. Bergarter – to hovedtyper, eller kanskje tre?
I utgangspunkt er det 2 hovedgrupper med bergarter, som til sammenligning er like forskjellige som planter og dyr.  Disse to er størkningsbergarter og avsetningsbergarter.  Størkningsbergarter (som også kalles magmatiske bergarter) dannes fra smelte som herdes ved avkjøling etter et vulkansk utbrudd eller inne i jordskorpen.  Avsetningsbergarter (som også kalles sedimentære bergarter) dannes av sand eller annet materiale som er avsatt av vind, vann eller isbreer.  Over lang tid vil de herdes fordi mineralsement kommer sigende inn med grunnvannet.
Hvis vi tenker igjen om dyr og planter, er nesten all mat vi spiser forberedt av disse.  Men i mat som er forberedt, f.eks. pizza, er det ikke lenger tydelig hvilke matdeler kommer fra dyr og hvilke deler kommer fra planter.  Slik er det også med bergarter.  Nesten alle bergarter i Norge er forberedt, eller omdannet.  Vi får da  en tredje gruppe, som er  omdanningsbergarter.  De kalles også for metamorfe bergarter.
I lapskaus eller grateng er det mange knuste og kokte rester av planter og dyr uten at vi ser hva det egentlig var.  Men dersom det for eksempel ligger en persillekvast på toppen som pynt, kan vi lett gjenkjenne den som en plante.  Vi kan si det samme om Norges bergarter.  Det som er alltid lett å kjenne igjen er pynten på toppen.  Dette topplaget består av få meter tykke lag med rullestein, grus, sand, silt eller leire som ble avsatt under og etter siste istid.  Disse avsetningene er så ung at de ennå ikke er sementert til bergarter.

8. Bergarter har mange navn
En og samme bergart kan ha mange navn.  Mange bergartsnavn er et slags beskrivelses-navn.  Bymarka i Trondheim består av to bergarter, men geologer kaller den ene for grønnskifer, putelava eller metabasalt, og den andre for albittgranitt, metatrondhjemitt eller felsisk-gneis.  To geologer blir ikke alltid enige om hvilket navn er best!   Et bergartsnavn som du finner på et geologisk kart vil du ikke nødvendigvis finne i en leksikon eller steinbok!
Synes du dette virker rotete?  Ikke fortvil!  Slike navnerot finner vi også når det gjelder brød.  Det er mange små variasjoner og mange ulike navn, som VM-brød, kneippbrød, fiberkneip, hjertebrød, alpebrød, grovkneip, bondebrød, grovbrød,  jægerbrød, fullkornbrød, franskbrød, loff, husholdningsbrød.
Brød består av korn av ulike sorter, størresler og mengder.  Bergarter består av mineraler, også av ulike sorter, størrelser og mengder.  I begge tilfeller er det mange små variasjoner som er mulige, og mange navn-forfattere, og derfor mange navn.

9. Bergarter flest består av få mineraler – her er 10 på topp
Det er uttallige ingredienser som kan tilsettes brød, men nesten alle brødtyper består hovedsakelig av noen få kornsorter, samt væske, gjær og salt.  Slik er det også med bergarter.  Selv om det er funnet over 4000 mineraler i hele verden, består nesten alle bergarter hovedsakelig av fære enn 10 mineraler, i ulike mengder og sammensetninger.  Hvis du kan bestemme de 10 mest vanlige mineralene, kan du snart også bestemme de aller fleste bergarter som finnes.
Først kan vi ta de vanligste lyse mineralene.  Disse er kvarts, feltspat og kalkspat.  Kvarts er hvit eller lysgrå, og er så hardt at den vil ripe en glassplate.  Den brekker helt uregelmessig, som glass eller porselen.   Feltspat er hvit eller rosa, også hardt, men sprekker langs regelmessige plan, og disse små flatene glinser under sterk lys som små speil. Kalkspat er vanligvis hvit.  Den også sprekker langs helt regelmessige plan.  Men den er veldig myk, og derfor lett å bestemme – den riper ikke glass, og kan lett ripes med kniv.  Den også løses opp med syre eller vanlige vann, og de fleste små hull i norske bergarter skyldes oppløste kalkspat.
Så kommer de to vanlige svarte mineralene biotitt og hornblende. Biotitt er sort glimmer.  Det som er typisk for glimmermineraler er at du kan ta en knivspiss og løfte opp enkelte små blader og blad i den som en bitteliten bunke med papirark.  Hornblende kan kanskje likedan ut som biotitt, men kan aldri deles slik som biotitten, og kan ha en langstrakt form som små brente fyrstykker.
De andre mineralene som vi alle burde kunne er muskovitt, kloritt, epidot, granat og svovelkis.  Muskovitt er et hvitt glimmer-mineral.  Den kan deles med en knivspiss.  Kloritt er mørk grønn og ofte uten noen spesiell form, men noen ganger kan den se ut som et glimmer-mineral. Epidot er lys grønn, og også oftest uten en spesiell form.  Granat er et mørkt rødt mineral som danner små kuler eller runde krystaller med nøyaktig 12 like sider. Svovelkis er en gulfarget metallisk mineral, som kalles også narregul.  I motsetning til ekte gull som er ganske mykt (og ganske sjelden!) er svovelkis veldig hardt.  Det ruster veldig lett, og de fleste flekker med rust i norsk fjell kommer fra svovelkis. 
HOME til http://folk.ntnu..no/krill                        (Takk til Agnes Raaness for hjelp med språket.)